Ida sin side

Blacklisted

2007-08-08T11:46:00.000-07:00

I am blacklisted.
By the Government of the Philippines.
Thank you Gloria.

Thank you for killing my friends
for slaying my lover

leaving families in tears and desperation
Thank you for forcing my dearest
to leave their country

Just blacklist me
Refuse me to enter your country

What are you afraid of?
Why do you fear me?

I wont blow myself up

But I will speak

Against you I will speak

until you die

Stopp de politiske drapene! Skriv under på Kampanjen

2007-05-31T05:48:00.000-07:00

Changemaker har kampanje nå. Den er nettbasert og vi trenger DIN underskrift. På Filippinene blir engasjerte mennesker drept. Militæret står bak drapene på 900 mennesker siden januar 2001, da sittende president Gloria M Arroyo kom til makten. Ingen av sakene er løst, ingen er skikkelig etterforsket fra myndighetenes side. Likevel får dette minimal internasjonal oppmerksomhet. Dette og til tross for at Amnesty har utgitt rapporter der de slår fast at hæren står bak drap på opposisjonelle. I mars kom også en rapport fra FNs spesialutsending Philip Alston som konkluderer med det samme. (Disse kan du lese ved å klikke på lenkene til høyre)

Nå må vi spre informasjon om det som skjer og presse norske myndigheter til å være med å legge press internasjonalt.

Skriv under på kampanjen og si fra til alle du kjenner! (og ikke kjenner..)

Klikk inn på Filippinene-kampanje til høyre på siden, under lenker!

Vi er dømt - etter tiltale

2007-05-24T03:03:00.000-07:00

10.mai satt vi på tiltalebenken. De fem av oss som ikke vedtok bøtene vi fikk for et knapt år siden. Igår fikk vi dommen. Dømt etter tiltale.

Vi dømmes for ikke å ha etterkommet politiets pålegg. Det vil si vi flytta ikke på oss når politiet ba oss om det. Hvorfor gjorde vi ikke det? Hadde vi rett til å sette oss over norsk lov i denne saken? Ifølge Øvre Romerike Tingrett, slik rettssystemet fungerer, hadde vi altså ikke det. Når vi bestemte oss for ikke å vedta bøtene og dermed ta denne saken til retten var det fordi vi mente, og fortsatt mener, at det ikke er vi som har gjort noe galt.

Det er myndighetene som har handlet urett. To dager etter at afghanernes sultestreik var avslutta i juni i fjor skulle to afghanere sendes tilbake. Dette uten at løftene myndighetene kom med var innfridd. Løftet gikk ut på at alle de afghanske asylsøkerne skulle få en tredjegangs behandling, og NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere) skulle få mulighet til å se over sakene. Ingen afghanere uten reell tilknytning til Kabul skulle sendes ut og alle utsendinger skulle skje i samsvar med UNHCRs (FNs høykommisær for flyktninger) anbefalinger.

Vi oppfatta det slik at det måtte ha skjedd en feil da vi fikk vite at to afghanere som satt på Trandum internat ved Gardemoen skulle sendes ut så raskt etter sultestreiken. Dette var grunnen til at vi reiste ut til Trandum tidlig om morgenen 23.juni for å forsøke å utsette uttransporten slik at man fikk tid til å se på sakene til de to afghanerne.

Gjennom hele dagen ute på Trandum jobbet vi politisk opp mot UNE (Utlendingsnemda), politikere, NOAS, ulike instanser og gjennom media. Alt for å vinne tid slik at afghanerne skulle ha mulighet til å få sakene sine opp på ny. Dette gjentok vi i rettsalen som vår intensjon. Vi oppførte oss fredelig, hadde en god dialog med politiet på stedet og var ikke i veien for deres arbeid. Dette bekreftet vitner fra politiet. Vi trodde på et tidspunkt at vi hadde lykkes. Media rapporterte at vi hadde klart å hindre de i å rekke flyet, og vi trodde dermed at vi ville få noen dager å jobbe videre politisk og at NOAS ville få mulighet til å se over sakene. Utpå ettermiddagen fikk vi imidlertid en helt annen beskjed. Det var kommet en ordre til Romerike politikammer om å få oss fjernet.

Det var med skuffelse jeg mottok dommen. Kan ikke si direkte overraskende, men likevel.. Vi håpte jo at dommeren ville se at vi her handlet med rette fordi myndighetene begikk en grov feil. UNHCRs anbefalinger ble ikke fulgt. For det ble ikke gitt noen. Det var ikke tid. NOAS fikk ikke kommet med sine. For det var ikke tid. Hvorfor hastet det slik å få disse to uttransportert?

Vi fryktet for livene til disse to afghanerne. Det mener jeg vi har grunn til. Krigen i Afghanistan er katastrofal. De afghanerne vi var med under sultestreiken utenfor Domkirka sommeren 2006, var redde mennesker. Mennesker som har opplevd krig, som har lagt ut på en lang og farefull ferd for å komme hit til Norge. De trodde de skulle få oppleve trygghet her, men de fleste lever fortsatt i frykt. I frykt for at politiet når som helst kan arrestere dem og sende de tilbake til krig. Når det gjelder disse to afghanerne som ble sendt ut 23.juni, fikk ikke NOAS anledning til å undersøke nærmere hvorvidt disse to var personlig forfulgt eller ikke.
Det vi vet at en av dem ikke har reell tilknytning til Kabul, noe som gjør det svært farlig for ham å ferdes i Kabuls gater. Uten familie eller annet nettverk er man fullstendig overlatt til seg selv. Den andre personen vet vi ikke. Hvorfor hastet det? Hvorfor fikk ikke NOAS tid til å undersøke disse tingene? Ville norske myndigheter, her fronta av Bjarne Håkon Hanssen vise hvem som bestemmer? Vise at de ikke lar seg presse til noe? Selv om det betyr at man sender mennesker man ikke vet nok om tilbake til et ekstremt farlig område?

Vi mener at vi sto opp for menneskerettighetene, når norske myndigheter brøt dem. Rettsstaten sier at vi har gjort noe ulovlig, og vi dømmes for det. Vi mener vi handlet riktig, i tråd med menneskerettighetene. Og det er vi stolte av.

Svartelistet - i godt selskap

2007-04-06T23:49:00.000-07:00

Ja. da er det et faktum. Svart på hvitt står det. Sammen med en rekke andre utlendinger, blant dem Øystein Tveter som satt i juryen under Folketribunalet i Haag, er jeg satt på de filippinske myndighetenes "watchlist" i departementet for immigrasjon og deportasjon. I praksis betyr dette i verste fall at jeg risiskerer å bli sendt hjem idet jeg entrer immigrasjonskontrollen på flyplassen i Manila. Uansett vil jeg være under observasjon..

Dette kom ikke som noen overraskelse. Under en internasjonal solidaritetsmisjon jeg var med på i 2005, ble vi møtt med påstander om at vi alle var kommunister og ikke hadde noe der å gjøre. Da jeg deltok i en uavhengig valgobservasjonsgruppe, Patriots (hovedsaklig organisert ut fra kirkenettverk) i 2004, ble vi også stemplet kommunister som ikke farte med annet enn løgn. Det ble og sagt at vi ble lurt av kommunistpartiet på Filippinene.

At jeg var observert på Mindoro, spesielt rundt drapet på Isaias, var jeg klar over. Og bestemte meg for å "go public". Begynte å vise ansikt i media, sluttet å gjemme meg. Vi konkluderte med at det var det sikreste.

Jeg snakket til media under likvaken til Isaias. Under International Solidarity Mission (ISM)i 2005 ble jeg intervjuet av landets største TV-kanal og la ikke noe imellom da jeg anklagde presidenten for drapene og undertrykkingen av filippinske aktivister. Dette gjentok jeg nylig i et tv-intervju med samme kanal under Folketribunalet i Haag. På filippinsk.

Jeg vet ikke om mine opptredener i media har hatt noen direkte innvirkning på svartelistingen eller om det var nok at navnet mitt sto som deltaker under ISM. Det er sannsynlig at alle de internasjonale som var med på dette, også er på lista.

Konsekvensene kan være nært sagt umerkbare. Kanskje sjekker ikke de i skranken på flyplassen lista den dagen. Kanskje smilet mitt, hvitheten og turistblikket kan få meg igjennom. Kanskje når ikke informasjonen om at jeg har ankommet landet de som eventuelt ville stoppe meg. Likevel er dette et overtramp mot bevegelsesfriheten for de av oss som er stemplet. For vi vet ikke. Jeg vet ikke om jeg kan sette mine ben på filippinsk jord igjen eller om de blir tvunget rundt der inne på det slitte gulvet på flyplassen. I så fall skal jeg sende en lang finger mot presidenten som gliser blidt på veggen der. Iallefall skal jeg gjøre det i tankene.

Når dette er sagt, vil jeg minne om alle de filippinerne som lever i konstant frykt. Ikke bare for overvåkning, men for kidnapping, tortur og drap. Den nye anti-terror loven som skal settes i verk om få uker gjør siuasjonen potensielt enda verre for aktivister og folk flest. Over hele Filippinene er det nå livsfarlig å mene noe annet en myndighetene, eller se ut som man gjør det. Mistanke er alt som trengs. Ingen beviser er nødvendige. Ja, lenge leve demokratiet! De har jo valg der borte. Det er da noe..

PS. det er tipset om at presidenten forbereder massivt juks ved valget i mai. Vent, dette har skjedd før, og hun ble avslørt på bånd! Vel, det virka jo, hun sitter ennå. Arroyo har alt sikret seg 4 millioner ekstra-stemmer ved å lage lister med navn over folk som er døde, eller aldri har eksistert...

To vitner drept

2007-04-04T09:05:00.000-07:00

Under Folketribunalet i Haag jeg nylig var på, fikk vi vite at to av vitnene fra Alston-rapporten har blitt drept. Dette vitner om militærets og myndighetenes totale mangel på skrupler. Dersom dette nå ikke fører til reaksjoner internasjonalt og Arroyo og CO kan fortsette å tyne blod ut av opposisjonens rekker, forstår jeg ikke hvorfor vi i det hele tatt skal ha intenasjonale konvensjoner å forholde oss til. Da er det bare papir. Verdiløst papir med betydningsløse ord skrevet under av løgnaktige penner.

FN-rapport slår fast at hæren står bak

2007-02-27T00:13:00.000-08:00

Spesialutsending fra FN, Philip Alston, presenterte i sin rapport om utenomrettslige drap på Filippinene sterk kritikk av militæret og andre statlige institusjoner.
Han tilbrakte tid og intervjuet vitner på Filippinene fra 12.-21.februar 2007. Blant vitnene var moren til Isaias, som var klart og tydelig utpekte militæret og myndighetene som de skyldige i drapet på Isaias 28.april 2004. I de andre sakene er det også en rekke beviser som peker mot disse, noe Alston ikke kunne ignorere. Han var imidlertid ikke like tydelig i forhold til regjeringen som militæret.

“There is passivity, bordering on an abdication of responsibility, which affects the way in which key institutions and actors approach their responsibilities in relations to such human rights concerns,” sa Alston i rapporten.

Mer enn 850 aktivister har blitt drept etter at Arroyo kom til makten i 2001. Militæret på Filippinene hevder at drapene skyldes interne strider i kommunistbevegelsen i landet.
Denne avviste Alston, som sa at militæret var ansvarlige for et betydelig antall av drapene.

Fra Inquirer (Filippinsk avis):

"In a statement dated March 27 and delivered before the council, he said the Philippine government’s reaction to his inquiry had been “deeply schizophrenic” with Ms Arroyo promising “positive initiatives” while military leaders announcing “that business will continue as usual.”

Feig regjering, naiv opposisjon

2007-02-18T08:37:00.000-08:00

Det er naivt å tro at norske spesialstyrker ikke vil bli brukt i offensive oppdrag. Da norske jagerfly bidro under Operation Enduring Freedom ble flyene brukt i bakkeangrep hvor sivile ble drept. Dette har også skjedd under Nato-kommando.

Nå er det ikke gitt noen garantier for at norske elitestyrker bare skal sikre Kabul-området. At det skal opp i regjeringen er langt fra en garanti, det er en utsettelse av det uunngåelige. Når en eventuell forespørsel om å avlaste andre NATO-soldater i skarpere oppdrag kommer, er det ingen som vet hva Jens og Jonas med Siv og Ernas heiarop kommer til å si.

Spesialsoldater er ikke trent for å beskytte eller bevare stabilitet. Spesialsoldatene Norge sender er trent for krig, trent for å drepe. Dette drukner i framstillingen som ufarliggjør situasjonen.

Det virker ikke som om det er hensynet til den afghanske sivilbefolkningen er bakteppet for at regjeringen denne gangen ga etter for Natos press. Dagen før avgjørelsen ble tatt, truet canadiske myndigheter med å trekke sine styrker ut av Afghanistan dersom ikke flere NATO-land ville bidra med flere styrker. Dette la ytterligere press på Norge som nå har valgt å respondere med å sende elitesoldater.

Opposisjonen har hele tiden spilt NATO-solidaritetskortet. De trekker fram 2.verdenskrig og spiller på Norges takknemlighetsgjeld til alliansen. Og her er regjeringen er splittet. AP har alltid ført en NATO og Washington-vennlig utenrikspolitikk. SV har en helt annen tradisjon, og startet jo nettopp som motstandere av NATO og norsk medlemskap. Det murrer i partiets grasrot.

Nå må fredsbevegelsen øve press på vegne av Norges flertall og kreve soldatene hjem. SV sitt syn er i mindretall i regjering, men representerer flertallet blant Norges befolkning. Nå må vi ha en debatt om Afghanistan, ikke om hvorvidt SV har innvirkning på norsk utenrikspolitikk eller hvor solidariske Norge bør være overfor et NATO som har gått langt fra sitt opprinnelige mandat og blitt en angrepsallianse som invaderer heller enn å forsvare. Vi trenger en debatt om NATOs out of area-strategi, og vi trenger norske myndigheter som tør å flagge en annen utenrikspolitikk. Det er også på tide med en dabatt rundt Norges medlemskap i NATO.

Verdens Sosiale Forum i Nairobi

2007-01-29T14:46:00.000-08:00

Her er et lite innblikk i hva jeg fikk være med på da jeg var i Nairobi, Kenya og Afrika for første gang... Reiste for Filippinsk Ressurssenter og fokus var den internasjonale kampanjen Stop Political Killings in the Philippines.

20/01/07

Min første dag i Nairobi, Kenya, Afrika... Etter en slitsom nattflyving satte jeg mine ben på afrikansk jord. Det føltes veldig spesielt. Det første jeg så var lange sletter, trær og lav morgensol. Det luktet annerledes. Kjennner det ikke lenger nå, men den første snusen sa
meg at jeg trådte inn i et nytt kontinent..

Drosjeturen fra flyplassen starta med utsikt over sletter med flere sjiraffer og kenyanske reggae rytmer på radioen. O yes, jeg er i Afrika!tenkte jeg. Brått ble radiokanmalen skifta til amerikansk RnB og popmusikk ala James Blunt, reklameplakatene vokste i antall og størrelse, og noe av magien var dermed brutt.

Har ikke visst noe om noe- programmet har ikke vært klart, ikke riktig og full forvirring har rådet både blant deltakere og arrangører. Etter noen timer på hostellet dro jeg avsted med Dot (fra Zimbabwe) og satsa på å rekke litt av åpningsshowet (som jeg da akkurat hadde fått vite om) og for å møte Mari og de andre Changemakerne.

Åpningsshowet fant sted i Uhuru park midt i Nairobi sentrum og
var prega av mye sang og musikk. Ikke så veldig mye knyttneve stemning eller militante innslag. Mer halleluja-stemning må sies å ha vært dominerende fra scenen. På veien møtte jeg Reggie! (fra Peoples Health alliance, møtte på ISM,Filippinene i 2005) og det rett etter at jeg akkurat nevnte for de andre at jeg håpte å møte noen kjente fra Filippinene. Verden blir liten på Sosiale Forum.

21/01/07

Vært en laaang dag. Var nede til frokost presis klokka 0700. Dro m buss til konferanseområdet- en diger stadion som hovedarena, kalt Moi International Stadium, Kasarani.Ingen som kaller det Moi vel og merke. De har delt opp tribunen i en rekke mindre «møtesaler». Vi traska langsmed stadion og lette etter standplassen til ISGN og Filippinsk Ressurssenter, som vi til slutt fant, men senere flytta fra og inn i et større telt ved hovedinngangen. Smart trekk.

Møtte flere av folka fra Filippinene, og brukte dagen på standen. Snakka med flere om kampanjen vår. Hjemmesnekra banner fra FRS med budskapet "Stop the political killings in the Philippines" trakk godt med folk.

Dro på et møte arrangert av MalcolmX grasroot Movements. Var veldig bra. Hard kritikk av WSF i forhold til NGOifisering og kommersialisering. Mye som var konstrukivt, bra å ha med dette midt i mye halleluja-stemning. Riktognok var ikke alle innleggene like reflekterte, men syns det var et viktig seminar flere burde ha vært på.. Et av de få møtene der vi som hvite var i mindretall.

22/01/07

Kom sent i seng og bråvåkna ti på halv åtte- hadde ikke rukket å skru alarmen på skikkelig før jeg sovna.. Rakk likevel frokost og første buss ut, som var noe forsinket.

War and Imperialism-møte:
Visste ikke helt hva jeg gikk til ettersom programmet ikke kunne fortelle så mye, men der var bla. Samir Amin og Walden Bello. Amin la vekt på at utfordringen er å bekjempe USAs kontroll som er støttet av imperialistiske allierte og lakeier. Videre at USA ikke klarer å holde sin posisjon uten utstrakt bruk av militæret. det er er dystert, men faktisk verdensbilde Amin legger frem, han sier at majoriteten av verdens befolkning er undretrykket av en form for vold. De eneste som kan forandre systemet er ifølge Amin massbevegelser, som består av av arbeidklassen i allianse med småbønder, og ikke NGOene eller de intellektuelle.

Bello sa ikke et eneste ord om Filippinene, noe som er oppsiktsvekkende når man ser på tittelen for seminaret. Kanskje ikke like overraskende likevel når man vet litt mer om Bello. Han er fjernt fra det filippinske folk og situsjonen der. Gir gode analyser i forhold til USAs tilstedeværelse i Irak osv, men glemmer (?) grasrota i sitt eget land.

En journalist fra kommunistpartiet i USA kritiserte antikrigsbevegelsen for å stenge ute de revolusjonære styrkene.

Var også en del på standen idag, og hørte også noen innledninger på gjeld, bla. Joel fra Bayan Muna (People First), Filippinene.

23/01/07

Idag var jeg invitert på middag med ISGN (International South Group Network). Tidligere president i Zambia, Kaunda, og førstedame av Burkina Faso var hedersgjester. Litt kontrast til det vi egentlig driver med. Hvite duker, masse mat, innleid underholdning. Men var god mat og dyktige diktlesere..

Er bedt om å bidra på et seminar i morgen. Fortelle historien min på «Women's struggles and heroisms» Det er min plikt å gjøre det. Det er slik jeg best kan bidra til bevissthet og kunnskap om dette. Tror det hjelper meg også, til å komme videre.

NB! Det er dyr mat her, dyrt for kenyanere å komme inn. Veldig motstridig til hva vi tenker at det sosiale forum skal være. Ikke bare høye priser. Det største matteltet som ligger mest sentralt i forhold til stadion er eid av Kenyas SIKKERHETSMINISTER! Teleselskapet CelTel fra Sør-Afrika har dessuten monopol her. Det er ikke mulig å få tak i andre simkort eller kontantkort. Det har vært demostrasjoner mot matprisene med ganske så sinte deltagere. Forståelig nok. Ironisk at folk går sultne under Verdens Sosiale Forum...

24/01/07

Idag var det altså Women for Change og Peace for Life som hadde forum. Det var en braksuksess! Vi hadde fullt hus og det var som et unntak til store deler av forumet, svært godt organisert med bra program.

Viste seg å være et fint avbrekk fra forelesninger og belærende taler. her var en rekke damer, og menn, fra Brasil, Zambia, Colombia, USA, Filippinene osv. som bidro med sang , dans, dikt og fortellinger.

Jeg fortalte også historien min. De fikk høre om hvordan situasjonen har blitt verre, om Leima og Juvy som ble drept. Og om Isaias. Det var mange som kom bort etterpå. Det er mange gode mennesker her. Jeg var sliten, men det føltes riktig å dele disse opplevelsene. Godt å bli oppmuntret og trøstet på en gang. Knyttneven opp!

Dette var siste dag med møter, og etter en evaluering må det sies at kampanjen, STK har vært så synlig som forberedelsene tillot.

Etter forumet hadde jeg to fridager som jeg tilbrakte med to nye venner, Lisa fra California og Muhammed fra Sør-Afrika. Hang og med en kamerat fra Filippinene, Dion. Vi reiste litt ut av Nairobi by for å gå litt i naturen, mate sjiraffer og besøke elefantbabyer som har mista flokken sin og trengte surrogat-mammar og pappaer som kunne smøre de med solkrem og synge nattasanger for de. vi var og på masai-marked, men jeg er en elendig shopper og ga opp etter 15minutter og et par øredobber...

Under forumet har det og vært litt tid til fornøyelser i form av å gå ut på middag, prøve lokalt øl og sjekke ut lokale puber og uteplasser(ikke så mye av det siste, men nevner det likevel..)

Her er Dion, Muhammed og Ida på pub! ...og Ida, Lisa og Dion.. hehe

Dømt for voldtekt - intet bevis for demokrati og rettssikkerhet

2006-12-04T11:13:00.000-08:00

På Dagbladets nettside står det 4.desember 06 at det er skrevet rettshistorie på Filippinene. Det dreier seg om en amerikansk visekorporal som er dømt til 40 års fengsel for voldtekt. Videre opplyser Dagbladet at dette er første gang en amerikansk soldat er dømt i en filippinsk rett for forbrytelser på filippinsk jord. Slik det står nå, ser dette unektelig ut som et fremskritt. At soldaten ble dømt er en enorm seier for Nicole, kvinnen som ble voldatt, og filippinske folk og organisasjoner som har kjempet for rettferdighet. Dette er ikke første gangen en amerikansk soldat begår en grov forbrytelse på Filippinene. I denne saken var det også tre andre soldater involvert som sto og heiet under selve voldtekten. Disse ble alle frikjent. Problemet med artikkelen i Dagbladet er at saken er tatt fullstendig ut av den øvrige konteksten ved den politiske situasjonen i landet.

President Gloria Macapagal Arroyo er hardt presset om dagen. Det har hun vært i flere år. Anklagene om korrupsjon og at det ble bevist at hun fusket ved forrige valg har gjort at presidenten sitter svært utsatt til. Det mest graverende ved GMAs regime er de grove menneskerettsbruddene som regjeringshæren står for. Politisk motiverte kidnappinger, tortur og drap rapporteres hver eneste uke til uavhengige menneskerettsorganisasjoner. De som rammes er blant andre aktivister, prester, lokalpolitikere og journalister. Også Amnesty International har i en rapport uttrykt dyp bekymring for likvideringen av politisk opposisjonelle. En rapport presidenten og hennes stab avviser. Drapene har økt kraftig i antall de to siste årene, og metodene er brutale. På tross av at saker har blitt klaget inn til myndighetene, at det har blitt utøvd press fra kongressmedlemmer og fra ulike organisasjoner, er ingen av sakene skikkelig etterforsket og ingen er løst.

Dagbladet gjengir et sitat fra talsmann Ignacio Bunye, som snakker på vegne av presidenten. Det Bunye sier er direkte løgn. Han sier; "Vi har vist verden at rettferdig juridisk prossess er et kjennetegn ved det filippinske demokrati". Dette er et hån mot alle de som sitter igjen etter å ha mistet sine nærmeste, drept av en hær som skulle beskytte dem, og etterpå ignorert eller forsøkt truet til stillhet av myndigheter som skulle ha sørget for deres sikkerhet. En eneste sak der rettferdigheten har seiret veier ikke opp for de tusenvis av sakene der folk ikke får rettferdig behandling.

Dette gjelder ikke bare i saker som politiske overgrep fra myndighetene, men også
generelt. Tendensen er at det er de rike som får en rettergang som ikke er gitt på forhånd. Det er heller ikke et ukjent fenomen at kriminelle i Manila likvideres framfor å bli gitt en balansert rettergang. Det kan synes som visekorporal Daniel Smith er blitt en brikke i GMAs spill for å holde på makten. Hun hadde ikke råd til å la han slippe unna, presset fra det filippinske folk var for sterkt. Secretary of Defense, Raul Gonzales, var aktiv i å forsvare den tiltalte soldaten. Det er dermed Nicole som skal æres for at hun turte å stå opp mot presset om å inngå et forlik, og
ikke Filippinske myndigheter som skal ha æren for denne dommen.

Norge spiller en rolle som tilretteleggere i fredsforhandlinger på Filippinene. Det er viktig at Norge ikke godtar de grove menneskerettighetsbruddene og den dårlige rettssikkerheten filippinske myndigheter står for. Det må skje noe snart!

Til min Danny Boy, Isaias...

2006-10-28T08:05:00.000-07:00

Oh Danny boy, the pipes,
the pipes are calling
From glen to glen,
and down the mountain side

The summers gone,
and all the flowers are falling,
'tis you, 'tis you
must go and I must bide

But come ye back
when summers in the meadow
Or when the valley's hushed
and white of snow

And I'll be here
in sunshine or in shadow
Oh Danny Boy, oh Danny boy
I love you so

But if you come,
and all the flowers are falling
And I am dead
as dead I may well be

You'll come and find
the place where I am lying
And kneel and say
an Ave there for me

And I will hear,
though soft your tread above me
And all my grave
will warmer sweeter be

And you will bend
and tell me that you love me
And I will sleep in peace
until you come for me

But if I live
and should you die for Ireland
Let not your dying thoughts
be just on me

But say a prayer to God
for our dearest Ireland
I know she'll hear
and help to set her free

And I will take your pike
and place my dearest
And strike a blow,
though weak the blow may be

It will help the cause
to which your heart was nearest
Oh Danny Boy, Oh Danny Boy
I love you so

(skrevet av Frederick Weatherly, 1910)
Sunget av mange, ødelagt av mange (amerikanske taffel-sangere)

Anbefaler å lytte til Sinead O'Connors versjon.

Jeg ser Isaias for meg idet han går ut av døra siste gang. Han snur seg og smiler.
"Jeg kommer snart tilbake" sier han...

Aftenpostens skitne kampanje

2006-10-26T11:20:00.000-07:00

Ja, jeg vil påstå at Aftenpostens redaktører jobber knallhardt på alle fronter for å diskreditere regjeringen, da særlig SV-fundamentalistene selvsagt, fredsbevegelse, mljøbevegelse- ja i grunn alle bevegelser som stiller seg kritiske til "den rette vei ". Dvs strake veien mot høyre og alt hva det medfører av uvettig konkurranseutsetting, slapp ikke-holdning til klimaendringer og ja til krig både her og både der...

Akkurat nå er jeg særlig forarget over utenriksredaktør Nils Morten Udgaards usaklige innlegg i Afghanistan-Nato debatten i Aftenposten 24.10. Dvs, det er vel å gi han for mye kredit å si at det handla om Afghanistan i det hele tatt. Denne kommentaren fra Nils var nok et knyttneveslag langt under beltestedet retta mot fundamentalistene i SV, som han kaller de i SV som er kritiske til å sende spesialsoldater med pangpang til Afghanistan for å krige. Det er også retta mot hele regjeringen, og Nils hevder altså at Norges lojalitet til NATO er trua fordi regjeringen er mer opptatt av internt spill og at det denne gangen var SV sin "tur". Det kan være interessant å kikke på hvordan regjeringssamarbeidet fungerer, men å blande dette sammen med utenrikspolitikk på denne måten er forbaska usmaklig! Debatten om Afghanistan MÅ heves over dette. Det handler om mennesker som dør. Og det handler om at vi ikke helt vet hvorfor de må dø. Hverken afghanerne, eller soldatene som blir sendt dit for å drepe dem..
DET FINNES INGEN PLAN i NATO for hva man skal gjøre. Kriger vi på måfå eller?

Slike spørsmål er visst ikke så viktige for Aftenposten (eller media forøvrig- med enkelte unntak da for de av oss som leser litt alternativt...). Nei, det er altså viktigere å spekulere i ting som.. hmmm..måtte Jens gi etter for fundamentalistene nå da..uff. Og dere, er smertegrensa for SV nådd snart- hva skjer hvis dem bygger enda et gasskraftverk? Ja, det er en fin sammenblanding av sukker og salt i mediebildet for tida.. Og opposisjonen koser seg. Hei, hva annet kan man forvente av bitre-Erna eller sutre-Siv? ikke stort annet. Men at media må hive seg på en så latterlig overflatisk analyse- det er jo ikke særlig lovende for et demokrati.

Vi i Changemaker prøvde å gjøre noe med dette da; snekret sammen et fint innlegg som svar på kommentaren til Nils, hvor vi flytter fokus over til det som bør diskuteres; nemlig hva som foregår i Afghanistan(!), hva skjer med ISAF og hva holder NATO egentlig på med? Nils og andre bør slutte å kalle kritiske røster i debatten for fundamentalister. Skal man ukritisk følge NATO uten å stille spørsmål da? Er det noe mindre fundamentalistisk?

Tror dere Aftenposten trykker innlegget vårt? Nei. De er ikke interessert.

Og gratulerer til SV

2006-10-18T07:31:00.000-07:00

Ja, for midt i all hetsen mot SV som ikke holder valgløfter osv.., så er det faktisk SV som i denne saken har sørget for at Norge har sagt nei til Nato, med press fra fredsbevegelsen og ungdomsorganisasjonene. Det mener jeg viser at SV også ønsker kursendring. Om de får det så effektivt til er en annen sak, også skal de jo kjempe mot mektvante AP'ere i regjering. Vi følger spent med i fortsettelsen...

Strek over Darfur

2006-10-18T07:14:00.000-07:00

Uansett hvor sinna jeg kan bli på regjeringen. Uansett hvor uenig jeg er med Jonas Gahr Støre. Ingenting kan få meg fra å være pittelitt glad for at det IKKE er Jan Petersen som er utenriksminister i Norge.
Regjeringen har altså bestemt at det ikke vil bli sendt flere styrker til Afghanistan i denne omgang. Fint er det. Høyre reagerer selvsagt på dette. Vi må da stille opp for NATO- vi må gjøre sånn som NATO vil. Gud bevares- vi skal da ikke ha en egen utenrikspolitikk i dette landet. Som Jan Petersen finurlig sier det; dersom dette er fordi vi holder av styrker til Darfur, så får vi heller sette en strek over Darfur! Hepp Hepp!

River of Sorrow

2006-10-16T16:17:00.000-07:00

Isaias Manano

2006-10-16T14:36:00.000-07:00

Revet vekk fra oss. Drept med kaldt blod fordi du hevet stemmen og kjempet mot uretten og for folket.

Din ånd lever videre og kampen fortsetter!

Amor Fati

2006-10-16T14:02:00.000-07:00

Ikke som en Cæsar gjorde
Skal du med et sverd bevæpne
Deg mot verden, men med ordet
Amor Fati - elsk din skjebne

Denne formel skal du fatte
Som din sterkeste befrier
Du har valgt din sti i krattet
Ikke skjel mot andre stier

Også smerten er din tjener
Lammet, sønderknust, elendig
Ser du at den gjenforener
Deg med det som er nødvendig

Også fallet, også sviket
Hjelper deg som dine venner
Dine nederlag er rike
Gaver lagt i dine hender

En gang skal du tilfredsstilles
Av å bli din skjebne verdig
Vite; dette har jeg villet
Alt som skjer meg, skjer rettferdig

Si da når din levegledes
Grønne skog er gjennomvandret
Intet vil jeg annelrledes
Intet ønsker jeg forandret

André Bjerke

Dette diktet gjør meg sint og trist, og jeg er ikke akkurat enig i alt. Men det gir og håp. Om at jeg kanskje en dag vil kunne se det slik...