Dømt for voldtekt - intet bevis for demokrati og rettssikkerhet
På Dagbladets nettside står det 4.desember 06 at det er skrevet rettshistorie på Filippinene. Det dreier seg om en amerikansk visekorporal som er dømt til 40 års fengsel for voldtekt. Videre opplyser Dagbladet at dette er første gang en amerikansk soldat er dømt i en filippinsk rett for forbrytelser på filippinsk jord. Slik det står nå, ser dette unektelig ut som et fremskritt. At soldaten ble dømt er en enorm seier for Nicole, kvinnen som ble voldatt, og filippinske folk og organisasjoner som har kjempet for rettferdighet. Dette er ikke første gangen en amerikansk soldat begår en grov forbrytelse på Filippinene. I denne saken var det også tre andre soldater involvert som sto og heiet under selve voldtekten. Disse ble alle frikjent. Problemet med artikkelen i Dagbladet er at saken er tatt fullstendig ut av den øvrige konteksten ved den politiske situasjonen i landet.
President Gloria Macapagal Arroyo er hardt presset om dagen. Det har hun vært i flere år. Anklagene om korrupsjon og at det ble bevist at hun fusket ved forrige valg har gjort at presidenten sitter svært utsatt til. Det mest graverende ved GMAs regime er de grove menneskerettsbruddene som regjeringshæren står for. Politisk motiverte kidnappinger, tortur og drap rapporteres hver eneste uke til uavhengige menneskerettsorganisasjoner. De som rammes er blant andre aktivister, prester, lokalpolitikere og journalister. Også Amnesty International har i en rapport uttrykt dyp bekymring for likvideringen av politisk opposisjonelle. En rapport presidenten og hennes stab avviser. Drapene har økt kraftig i antall de to siste årene, og metodene er brutale. På tross av at saker har blitt klaget inn til myndighetene, at det har blitt utøvd press fra kongressmedlemmer og fra ulike organisasjoner, er ingen av sakene skikkelig etterforsket og ingen er løst.
Dagbladet gjengir et sitat fra talsmann Ignacio Bunye, som snakker på vegne av presidenten. Det Bunye sier er direkte løgn. Han sier; "Vi har vist verden at rettferdig juridisk prossess er et kjennetegn ved det filippinske demokrati". Dette er et hån mot alle de som sitter igjen etter å ha mistet sine nærmeste, drept av en hær som skulle beskytte dem, og etterpå ignorert eller forsøkt truet til stillhet av myndigheter som skulle ha sørget for deres sikkerhet. En eneste sak der rettferdigheten har seiret veier ikke opp for de tusenvis av sakene der folk ikke får rettferdig behandling.
Dette gjelder ikke bare i saker som politiske overgrep fra myndighetene, men også
generelt. Tendensen er at det er de rike som får en rettergang som ikke er gitt på forhånd. Det er heller ikke et ukjent fenomen at kriminelle i Manila likvideres framfor å bli gitt en balansert rettergang. Det kan synes som visekorporal Daniel Smith er blitt en brikke i GMAs spill for å holde på makten. Hun hadde ikke råd til å la han slippe unna, presset fra det filippinske folk var for sterkt. Secretary of Defense, Raul Gonzales, var aktiv i å forsvare den tiltalte soldaten. Det er dermed Nicole som skal æres for at hun turte å stå opp mot presset om å inngå et forlik, og
ikke Filippinske myndigheter som skal ha æren for denne dommen.
Norge spiller en rolle som tilretteleggere i fredsforhandlinger på Filippinene. Det er viktig at Norge ikke godtar de grove menneskerettighetsbruddene og den dårlige rettssikkerheten filippinske myndigheter står for. Det må skje noe snart!
President Gloria Macapagal Arroyo er hardt presset om dagen. Det har hun vært i flere år. Anklagene om korrupsjon og at det ble bevist at hun fusket ved forrige valg har gjort at presidenten sitter svært utsatt til. Det mest graverende ved GMAs regime er de grove menneskerettsbruddene som regjeringshæren står for. Politisk motiverte kidnappinger, tortur og drap rapporteres hver eneste uke til uavhengige menneskerettsorganisasjoner. De som rammes er blant andre aktivister, prester, lokalpolitikere og journalister. Også Amnesty International har i en rapport uttrykt dyp bekymring for likvideringen av politisk opposisjonelle. En rapport presidenten og hennes stab avviser. Drapene har økt kraftig i antall de to siste årene, og metodene er brutale. På tross av at saker har blitt klaget inn til myndighetene, at det har blitt utøvd press fra kongressmedlemmer og fra ulike organisasjoner, er ingen av sakene skikkelig etterforsket og ingen er løst.
Dagbladet gjengir et sitat fra talsmann Ignacio Bunye, som snakker på vegne av presidenten. Det Bunye sier er direkte løgn. Han sier; "Vi har vist verden at rettferdig juridisk prossess er et kjennetegn ved det filippinske demokrati". Dette er et hån mot alle de som sitter igjen etter å ha mistet sine nærmeste, drept av en hær som skulle beskytte dem, og etterpå ignorert eller forsøkt truet til stillhet av myndigheter som skulle ha sørget for deres sikkerhet. En eneste sak der rettferdigheten har seiret veier ikke opp for de tusenvis av sakene der folk ikke får rettferdig behandling.
Dette gjelder ikke bare i saker som politiske overgrep fra myndighetene, men også
generelt. Tendensen er at det er de rike som får en rettergang som ikke er gitt på forhånd. Det er heller ikke et ukjent fenomen at kriminelle i Manila likvideres framfor å bli gitt en balansert rettergang. Det kan synes som visekorporal Daniel Smith er blitt en brikke i GMAs spill for å holde på makten. Hun hadde ikke råd til å la han slippe unna, presset fra det filippinske folk var for sterkt. Secretary of Defense, Raul Gonzales, var aktiv i å forsvare den tiltalte soldaten. Det er dermed Nicole som skal æres for at hun turte å stå opp mot presset om å inngå et forlik, og
ikke Filippinske myndigheter som skal ha æren for denne dommen.
Norge spiller en rolle som tilretteleggere i fredsforhandlinger på Filippinene. Det er viktig at Norge ikke godtar de grove menneskerettighetsbruddene og den dårlige rettssikkerheten filippinske myndigheter står for. Det må skje noe snart!
posted by Ida Cathrine at
11:13 AM
0 Comments
