Til min Danny Boy, Isaias...

Oh Danny boy, the pipes,
the pipes are calling
From glen to glen,
and down the mountain side

The summers gone,
and all the flowers are falling,
'tis you, 'tis you
must go and I must bide

But come ye back
when summers in the meadow
Or when the valley's hushed
and white of snow

And I'll be here
in sunshine or in shadow
Oh Danny Boy, oh Danny boy
I love you so

But if you come,
and all the flowers are falling
And I am dead
as dead I may well be

You'll come and find
the place where I am lying
And kneel and say
an Ave there for me

And I will hear,
though soft your tread above me
And all my grave
will warmer sweeter be

And you will bend
and tell me that you love me
And I will sleep in peace
until you come for me

But if I live
and should you die for Ireland
Let not your dying thoughts
be just on me

But say a prayer to God
for our dearest Ireland
I know she'll hear
and help to set her free

And I will take your pike
and place my dearest
And strike a blow,
though weak the blow may be

It will help the cause
to which your heart was nearest
Oh Danny Boy, Oh Danny Boy
I love you so


(skrevet av Frederick Weatherly, 1910)
Sunget av mange, ødelagt av mange (amerikanske taffel-sangere)

Anbefaler å lytte til Sinead O'Connors versjon.

Jeg ser Isaias for meg idet han går ut av døra siste gang. Han snur seg og smiler.
"Jeg kommer snart tilbake" sier han...

Aftenpostens skitne kampanje

Ja, jeg vil påstå at Aftenpostens redaktører jobber knallhardt på alle fronter for å diskreditere regjeringen, da særlig SV-fundamentalistene selvsagt, fredsbevegelse, mljøbevegelse- ja i grunn alle bevegelser som stiller seg kritiske til "den rette vei ". Dvs strake veien mot høyre og alt hva det medfører av uvettig konkurranseutsetting, slapp ikke-holdning til klimaendringer og ja til krig både her og både der...

Akkurat nå er jeg særlig forarget over utenriksredaktør Nils Morten Udgaards usaklige innlegg i Afghanistan-Nato debatten i Aftenposten 24.10. Dvs, det er vel å gi han for mye kredit å si at det handla om Afghanistan i det hele tatt. Denne kommentaren fra Nils var nok et knyttneveslag langt under beltestedet retta mot fundamentalistene i SV, som han kaller de i SV som er kritiske til å sende spesialsoldater med pangpang til Afghanistan for å krige. Det er også retta mot hele regjeringen, og Nils hevder altså at Norges lojalitet til NATO er trua fordi regjeringen er mer opptatt av internt spill og at det denne gangen var SV sin "tur". Det kan være interessant å kikke på hvordan regjeringssamarbeidet fungerer, men å blande dette sammen med utenrikspolitikk på denne måten er forbaska usmaklig! Debatten om Afghanistan MÅ heves over dette. Det handler om mennesker som dør. Og det handler om at vi ikke helt vet hvorfor de må dø. Hverken afghanerne, eller soldatene som blir sendt dit for å drepe dem..
DET FINNES INGEN PLAN i NATO for hva man skal gjøre. Kriger vi på måfå eller?

Slike spørsmål er visst ikke så viktige for Aftenposten (eller media forøvrig- med enkelte unntak da for de av oss som leser litt alternativt...). Nei, det er altså viktigere å spekulere i ting som.. hmmm..måtte Jens gi etter for fundamentalistene nå da..uff. Og dere, er smertegrensa for SV nådd snart- hva skjer hvis dem bygger enda et gasskraftverk? Ja, det er en fin sammenblanding av sukker og salt i mediebildet for tida.. Og opposisjonen koser seg. Hei, hva annet kan man forvente av bitre-Erna eller sutre-Siv? ikke stort annet. Men at media må hive seg på en så latterlig overflatisk analyse- det er jo ikke særlig lovende for et demokrati.

Vi i Changemaker prøvde å gjøre noe med dette da; snekret sammen et fint innlegg som svar på kommentaren til Nils, hvor vi flytter fokus over til det som bør diskuteres; nemlig hva som foregår i Afghanistan(!), hva skjer med ISAF og hva holder NATO egentlig på med? Nils og andre bør slutte å kalle kritiske røster i debatten for fundamentalister. Skal man ukritisk følge NATO uten å stille spørsmål da? Er det noe mindre fundamentalistisk?

Tror dere Aftenposten trykker innlegget vårt? Nei. De er ikke interessert.

Og gratulerer til SV

Ja, for midt i all hetsen mot SV som ikke holder valgløfter osv.., så er det faktisk SV som i denne saken har sørget for at Norge har sagt nei til Nato, med press fra fredsbevegelsen og ungdomsorganisasjonene. Det mener jeg viser at SV også ønsker kursendring. Om de får det så effektivt til er en annen sak, også skal de jo kjempe mot mektvante AP'ere i regjering. Vi følger spent med i fortsettelsen...

Strek over Darfur

Uansett hvor sinna jeg kan bli på regjeringen. Uansett hvor uenig jeg er med Jonas Gahr Støre. Ingenting kan få meg fra å være pittelitt glad for at det IKKE er Jan Petersen som er utenriksminister i Norge.
Regjeringen har altså bestemt at det ikke vil bli sendt flere styrker til Afghanistan i denne omgang. Fint er det. Høyre reagerer selvsagt på dette. Vi må da stille opp for NATO- vi må gjøre sånn som NATO vil. Gud bevares- vi skal da ikke ha en egen utenrikspolitikk i dette landet. Som Jan Petersen finurlig sier det; dersom dette er fordi vi holder av styrker til Darfur, så får vi heller sette en strek over Darfur! Hepp Hepp!

River of Sorrow

Isaias Manano

Revet vekk fra oss. Drept med kaldt blod fordi du hevet stemmen og kjempet mot uretten og for folket.

Din ånd lever videre og kampen fortsetter!

Amor Fati

Ikke som en Cæsar gjorde
Skal du med et sverd bevæpne
Deg mot verden, men med ordet
Amor Fati - elsk din skjebne

Denne formel skal du fatte
Som din sterkeste befrier
Du har valgt din sti i krattet
Ikke skjel mot andre stier

Også smerten er din tjener
Lammet, sønderknust, elendig
Ser du at den gjenforener
Deg med det som er nødvendig

Også fallet, også sviket
Hjelper deg som dine venner
Dine nederlag er rike
Gaver lagt i dine hender

En gang skal du tilfredsstilles
Av å bli din skjebne verdig
Vite; dette har jeg villet
Alt som skjer meg, skjer rettferdig

Si da når din levegledes
Grønne skog er gjennomvandret
Intet vil jeg annelrledes
Intet ønsker jeg forandret


André Bjerke


Dette diktet gjør meg sint og trist, og jeg er ikke akkurat enig i alt. Men det gir og håp. Om at jeg kanskje en dag vil kunne se det slik...